Internasjonal bevegelse

De psykiatriske diagnosene er stadig under debatt etter at den femte utgaven av The American Psychiatric Association´s Diagnostic and Statictical Manual (DSM-5) kom ut i 2013.

To organisasjoner har hatt en sentral rolle i å utfordre psykiatribibelen. The British Psychological Society og the Society for Humanistic Psychology (American Psychological Association, Division 32). Disse to har gått sammen og dannet Task Force for Diagnostic Alternatives (TFDA).

Den 12 februar i år publiserte TFDA et nytt åpent brev som omhandler reform og revisjon av det diagnostiske systemet. To av lederne av gruppen, Sarah Kamens og Peter Kinderman, har snakket med Mad in America om brevet. Du kan høre intervjuet med dem her.

Brevet konkluderer med det samme som visjonen til Mad in Norway:

Framtida ligger i sosiale og relasjonelle tilnærminger som fremmer menneskerettigheter, humanisme, fellesskap og åpen dialog. Årsakene til at mennesker strever i livene sine, er sammensatte, og må sees i sammenheng med livet som helhet. Alle former for belastninger enkeltmennesker har erfart, må erkjennes og anerkjennes som primære årsaker til psykiske problemer. Helsetjenesten må derfor endre sin tilnærming, og være mer opptatt av å forstå det enkelte mennesket og dets behov, enn å kartlegge og behandle symptomer.

Som ettverhvert mange andre forskere og fagpersoner nå gjør, fremhever brevet at en humanistisk tilnærming har bedre støtte i forskning enn den biomedisinske modellen. Sistnevnte villeder profesjonelle til å tro at svaret på psykiske problemer er å finne i bestemte deler av hjernen, og at mer forskning på dette området vil ta feltet fremover.

I Belgia utga Superior Health Council i 2019 et dokument som tar opp de grunnleggende problemene med DSM-5. Og fraråder å organisere tjenestene rundt de psykiatriske diagnosene. De anbefaler en mer deskriptiv fremgangsmåte når fagpersoner skal hjelpe personer med psykisk helse problemer. Les hele saken på Mad in America.

Norske initiativer

Også i Norge er det en voksende bevegelse for å etablere et alternativ til de psykiatriske diagnosene. Spesielt ungdom tar til orde for dette. Forandringsfabrikken har snakket med 104 ungdommer fra 14 til 21 år. Og samlet svarene i boka Psykisk helsevern – fra oss som kjenner det. Rådene er klare på at det må være mindre oppmerksomhet på symptomer og diagnoser. Behandlerne må forstå hva det er som faktisk gjør vondt, og ikke bare fjerne symptomene.

I en Bruker spør Bruker-evaluering utført av KBT (Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling) på Stangehjelpa i Stange kommune, ble ungdom som hadde mottatt hjelp fra Stangehjelpas Team Barn og Unge, intervjuet. Også her er rådene klare: «Stangehjelpa Team Barn og Unge bør fortsette praksis med å ha lite fokus på diagnoser i samtalen. Og heller fokusere på hva ungdommene selv definerer som utfordrende.»

Stangehjelpa i Stange kommune har gått i front for å utvikle en tjeneste på bakgrunn av befolkningens tilbakemeldinger om hva som er viktig for dem og hva som gir effekt. Dette har beveget dem bort fra den diagnosebaserte modellen. Noe som har ført til mye motstand fra den etablerte fageliten og byråkratiets pålegg om god praksis. Dette til tross for svært gode resultater.

Oslohjelpa er under utforming. For at den skal bli noe mer enn en omorganisering der man gjør «mer av det samme», må vi lytte til ungdommene og faktisk gjøre det de anbefaler.

I en ny bok «Inn i katastrofelandskapet – Erfaringer fra Basal eksponeringsterapi» av Hammar, Heggdal og Ludvigsen (2020), slår forfatterne fast: «I denne boken hevder vi at den medisinske disiplinen psykiatri har utspilt sin rolle som fundament for den faglige virksomheten i psykisk helsevern.»

Humanistisk paradigme

Boken retter både et kritisk søkelys mot den diagnosebaserte tilnærmingen som råder i feltet OG kommer med en alternativ løsning. BET er utviklet for å hjelpe mennesker med omfattende og invalidiserende psykiske helseutfordringer (fra bokens omslag). Og er utviklet ved BET-seksjonen i Vestre Viken med psykologspesialist Didrik Heggdal i spissen. Denne boken er et svært viktig bidrag for å vise at også mennesker med de mest alvorlige psykiske helseproblemene kan få bedre hjelp ut fra et humanistisk paradigme.

Mad in Norway håper Norge kan bli et foregangsland når det gjelder å gi folk nyttig hjelp innen psykisk helsefeltet, ved å legge en humanistisk tilnærming til grunn og gå bort fra den diagnosebaserte modellen. Til det trenger vi politisk vilje, mot og handlekraft, og vi stiller oss åpne for alle som ønsker å samarbeide om dette målet.